Hallo igjen! Den 2. April stakk jeg, Mats, Lars og Victoria på Sea World etter å ha snakka om det helt siden vi kom tii San Diego. Det var en nydelig fredag med varme og strålende sol, noe som gjorde dette til en perfekt dag å vandre rundt å se på alle slags rare og fine dyr. Det første vi gjorde var å se på hval og isbjørn. Jeg hadde skikkelig blanda følelser da jeg stod der å kikka. Det var veldig morro å se på alt det rare de fant på, men det var også trist at de var fanga på et såpass lite areal. (PS: klikk på bildene for å forstørre de:))
Det neste vi så var noen gigantiske sjøløver. Det var utrolig å se hvor grasiøse de var i sitt rette element, under vsnn, og hvor klumsete de var på land.
Hvorfor bærer pingviner fisk i nebbet sitt? Fordi de ikke har noen lommer!!!! HAHAHAHA Uansett.... Pingvinene var kjempemorsomme:)
Vi var også på et selshow hvor selene gjorde alle slags artige kunster. Jeg trodde set bare var en myte at seler kan balansere baller på nesa, men der tok jeg grundig feil!
Det desisert råeste showet vi var på var helt klart Shamu-show! Det var en hel horde med spekkhoggere som hoppa, snurra og spruta vann utover publikum. Det var utrolig hva trenerene fikk de gigantiske hvalene til å gjøre bare de fikk en dynge med fisk i gapet.
Vi så masse andre dyr deriblant hai, som var omtrendt like stygge på nært hold som jeg forestillte meg.
Hei! Spring break nærmet seg og siden Lars skulle få Victoria på besøk måtte jeg og Mats finne på noe lurt. Vi bestemte oss til slutt for å reise til Hawaii! Vi reiste søndag 21 Mars og ankom Hawaii og øya Oahu etter godt og vel 12 timer på reisefot. Grunnen til at det tok så lang tid, var at vi måtte ta tog til Los Angeles først og vente en stund før 5-timers-flyet til Hawaii tok av.
Mandagen brukte vi til å komme oss etter reisa, og gjøre oss litt kjent med området. Vi gikk langs strendene på Waikiki Beach der vi hadde innkvartert oss på hotell.
Waikiki beach
Tirsdag var det klart for fallskjermhopping. Vi ble kjørt til Nordsiden av øya og til et lite senter kalt Pacific Skydiving. Etter en liten instruksjon fikk vi på oss seler og var klar til å komme oss opp i skyene. Vi var begge litt nervøse i flyet etter å ha steget til hopp-høyden på 14,000 fot (4200m), men det sitra i hele kroppen da flydøra gikk opp og jeg var iallefell kjempeklar til å hoppe uti det. Selve følelsen å hoppe ut av et fly var helt utrolig, og det var fantastisk å falle i nesten 200 km/t. Etter et frittfall på 3000m utløste makkeren min fallskjermen og vi svevde i 5-6 minutter over strendene og havet og fikk tilogmed se hval høyt der oppe fra. Som dere sikkert skjønner kom vi helskinnet ned igjen og det er ikke siste gangen jeg hopper ut av et fly, det er helt sikkert!
Onsdag hadde vi egentlig tenkt å snorkle, men vi var svært seint ute kvelden før og rakk ikke å melde oss på. Isteden stakk vi opp på en topp som er en del av et gammelt krater og som ble brukt som utkikkspost for mililtære styrker under WWII. Det var en fantastisk utsikt fra toppen hvor man kunne se utover hele Honolulu og Waikiki Beach.
Torsdag kom vi oss på snorkling i Hanauma Bay hvor det er et nydelig korallrev. Vi så masse fargerike, snodige fisk og vi var så heldige å se havskilpadde.
Fredag var det på tide å "leke" turister på Pearl Harbor. Vi besøkte det eneste overlevende skipet fra anrepet, desember 1944. Vi fikk se akkurat stedet der den Japanske keiseren signerte overgivelsespapirene til USA som markerte slutten på WWII. Vi besøkte også Aviation Museum hvor en kunne se flyene de brukte under Pearl Harbor angrepet. Det hele var en veldig lærerik og spennende opplevelse som det var morro å ha fått med seg.
Lørdag og søndag slappet vi bare av på stranda og gikk i butikker. Mandag reiste vi tilbake til San Diego som vi begge begynnte så smått å savne, og vi var enige om at det hadde vært en kjempetur!
Torsdag den 11. februar bestemte Lars, Mats, Kristian og Magnus seg for å reise på langtur til Los Angeles for helga. Dette var noe vi alle gledet oss voldsomt til da uka før hadde vært over gjennomsnittelig slitsom med midterms, labrapporter, quiz’er og lekser.Turen foreløp omtrentlig som dette!:
Kl. 19.03: Lars, Kristian og Magnus hadde pakket snippsekken og nistepakke og hentet Mats på skolen etter en frustrerende time Linear Circuits. Det var stor stemning i bilen i det vi kjørte ut av San Diego, ingen av oss hadde noensinne vært lenger nord før, så dette var kjempe spennende!
Kl.20.25: Sangen ”What I’ve Got” av Sublime strømmet ut av høytalerne og Lars og Magnus sang for full hals i forsetet, akkompagnert av en noe sur undertone fra Kristian i baksetet.
Kl.21.35: Vi kjører over grensen til City of Angels (Los Angeles). Det er vanvittig mye lys og vi skimter skyhøye bygninger gjennom smogen i det fjerne.
Kl.22.33: Ankommer Venice Beach Cotel. Vi innkvarterer oss og kommer i snakk med masse trivelige reisende fra hele verden, alt over ett par glass pils og annet godt drikke. Heretter mistet unertegnede litt tidsbegrep, men vi kan si at kvelden ble en kjempesuksess, og at vi moret oss utover de sene nattetimer.
Kl.02.05: Tidsbegrepet kom tilbake grunnet en begivenhet som ikke lett går i glemmeboka. Kristian og Magnus gikk ned på stranda for å kikke litt idet Kristian finner på at han skal bade. I mangel på badedrakt hopper/springer han uti i Adams drakt, mens Magnus står trygt på land og får tatt noen blinkskudd til fotoalbumet.
Fredag den 12.Februar: I dag var planen å komme seg inn til Hollywood og ta en nærmere titt på skiltet.
Kl:10.51: Vi har omsider dratt trøtte kropper ut av sengene, som for øvrig var svært så behagelige, og var nå klare for frokost. Kristian og Lars gikk på en kafé rett borti gata, mens Mats og Magnus sverget til en god gammel sub på Subway. Det smakte fortreffelig. Mens vi spiste kikka vi litt på en skatepark med en haug skatere. De som imponerte mest var et søskenpar på hhv 8 og 5 år, som var bedre enn mange av de eldre gærningene til sammen.
Kl.12.27 Vi hadde med oss volleyball hjemmefra og ville vise hva nordmenn kan utrette med en slik på stranda. Vi spiller noen timer i sola, men det kan vel ikke akkurat sies at noen av oss imponerte stort. Noe som derimot imponerte var menneskene på Boardwalken langs Venice Beach. Det var alle slags jøglere, selgere, rap-artister som skulle prakke på deg Cd’er og butikker for enhver smak.
15.42 Det bærer av sted mot Hollywood, men fort går det ikke. Vi sitter i tidenes kø, og bruker i underkant av 2 timer på en 3-mils strekning. Rekker vi skiltet før det blir for mørkt?
17.36 Vi har endelig kommet oss i nærheten av skiltet, bare en liten gåtur opp noen bakker gjenstår. Vi finner derimot fort ut av vi må ha tatt en gal sving en plass, for ruta opp mot skiltet utarter seg til å bli en klatretur gjennom busk og kratt. Dette bør gi resultater! Men idet vi kommer oss over toppen og ut av buskene, og får første glimt av skiltet, ser vi at det hele ikke stemmer. Skiltet er dekket til! Det står nå ”save the PEAK”, som tydeligvis er en protest mot at tomtene rundt skiltet skal legges ut for salg. Nedtur!
Kl.18.46: Vi har kommet oss velberga ned fra fjellturen, og sprader nå rundt i sentrum. Vi rusler langs Walk of Fame og ser noen kjente navn som James Brown og Lassie. Vi ser også Michael Jackson, men det er tydeligvis feil stjerne, noe en hyggelig amerikaner opplyser oss om. Men vi tar det ikke så tungt i og med at vi har planer om å ta hele ”walken” dagen etter. Mens vi står å ser på den ”falske” MJ’s stjerne, treffer vi på en gjeng svensker som vi prater litt med og vi konkluderer med at verden er ikke så stor som folk skal ha det til.
Kl.19.17. Nå er gutta skrubbsultne, da ingen av oss har spist siden frokost. Vi finner en koselig restaurant, Veolio, og bestiller oss en pizza hver. Vi blir vartet opp av en kjempe trivelig jente fra Polen som jobber ved siden av å være skuespiller. Hun hadde tydeligvis spilt inn en del såpeserier i Polen og ville prøve lykken i USA. Det var foreløpig ikke så mye arbeid å få tak i, men om noen år når Ania er stor hollywoodstjerne skal vi tilbake!
Kl.21.01: Gode og mette vender vi nesa mot kinoen i Venice Beach for å se film. Vi ser ”From Paris With Love”, som, tro det eller ei, ikke er en klissete kjærlighets film med Tom Hanks og Helen Hunt i hovedrollene, men med en beintøff John Travolta som herjer rundt i Paris.
Lørdag 13: februar: I dag bærer det nok engang inn mot hollywood for litt mer ”Walk of Fame” og shopping. Finner vi Moods of Norway butikken i Beverly Hills?
Kl. 11.36: Bacon smørbrød og salat til frokost. MMmmmm
Kl.13.14: Starter på Walk of Fame. Vi ser masse kjendis stjerner, og alle går med blikket plantet i bakken, noe som resulterte i en del nesten krasj med diverse fandre turister og en og annen lyktestolpe. Hovedattraksjonen langs Walken er plassen foran Chinese Theatre, hvor mange av tidenes største stjerner har skrevet en hilsen til en kar ved navn Sid. Vi ser til og med en hilsen skrevet av vår egen Sonja Hennie, delvis på Norsk!
Kl. 16.19: Nå stilles GPS’en inn for å finne Moods of Norway. Beverly Hills er stedet og vi merker fort at vi har kommet til rikfolkets Mekka. Vi passerer masse rikfolk med nesa i sky, og den ene motebutikken etter den andre. Og der midt i hovedgata finner vi Moods. Vi går inn. Plutselig forsvinner 9 timers tidsforskjell og vi er tilbake blant fjorder og fjell. Det henger sleiver og lusekofter på veggene, og midt på gulver står en gammel traktor kledelig malt om til nå å skinne i gull. Vi får servert vafler og sjampanje, og føler oss riktig så hjemme, og Mats og Kristian får kjøpt seg noen klesplagg som gjorde ett pent innhugg i budsjettet.
Kl:18.15: Slitne etter mye gåing kommer vi tilbake til hostellet for en dusj og en pust i bakken. Ute i stua møter vi igjen en masse merkelige og morsomme mennesker og kvelden blir nok engang lang. Vi prøver ut forskjellige utesteder i Venice Beach området og alle er helt stappfulle av folk.
Søndag 14: Volleyball og hjemtur står på agendaen.
Kl.10.52: Etter en solid frokost setter vi kursen mot stranda med volleyballen under armen. Vi spiller i flere timer på en bane ikke langt fra hovedattraksjonen på Venice beach, Muscle Beach. Det er en ute-gym som gir gorillaer sjansen til å pumpe jern foran et aldri så lite uinteressert publikum.
Kl. 15.06: Nå er det tid for hjemtur. Vi slenger oss i bilen og etter en liten snartur innom en Starbucks legger vi i vei i retning San Diego.
Kl. 19:10. Hjem kjære hjem. Vi er alle enige om at det har vært en kjempetur og blir enige om at det ikke blir den siste til City of Angles, Los Angeles.
Hei alle sammen, nå er det lenge siden sist innlegg... Det er ikke det at det ikke har hendt noe særlig, men har hatt dårlig tid til å sitte å skrive på PC'en i de siste par ukene.
Kan starte med stormen som herja her i San Diego for noen uker siden. Det kom først 2 små stormer på tirsdag og onsdag. Vi lo godt når hysteriet åpenbarte seg, for det var som en lett til middels høststorm i Norge, så vi skjønte ikke hvorfor folk tok så på vei. Men så kom torsdagen og en ny storm var i annmars. Denne var adskillig større, og det blåste, tordna, lynte og regna hakkespetter heile natta. Da vi skulle på skolen dagen etter kjørte vi forbi masse velta trær, og det var flom i gatene. Vi kom heldigvis heilberga fra det... Vi har forresten også endelig fått spillt litt volleyball på standa her i Mission-Beach. Vi starta litt rustent, men det begynner å ligne noe etterhvert. Har også fått tak i en amerikansk fotball for å få inn litt av sportskulturen i USA. Det er slett ikke så lett å få den ballen til å gå rett, men det går også bare bedre og bedre.
Noe anna som va kult, va filmen Avatar i 3D! Heilt rått! Første 3D filmen jeg noensinne har sett, så det va verdt noen linjer i bloggen...
På søndag fyllte Lars 24 år, samtidig som årets desiderte sportshøydepunkt her i USA, Superbowl! Vi planla å starte dagen med å spille bowling, så vi plotta inn "bowling" på GPS'en og la i vei. Vi kjørte ett godt stykke og kom til slutt fram til 'Green Bowling' i Balboa park nær Downtown (sentrum). Det viste seg å være en litt anna type bowling enn det vi var ute etter. Green bowling er tydeligvis en sport i seg selv, ikke ulikt boccia, og den utføres åpenbart kun av persjoner over 70 år... Mens vi stod der å kikka, kom klubbformannen bort å ville ha oss til å verve oss, men vi takka for tilbudet og sa det måtte bli en anna gang...
Etter en slitsom runde med green-bowling-kikking stakk vi ned i downtown for lunch. Der slo vi oss ned på "Rock Bottom Restaurant and Brewery" hvor de brygger sitt eget øl. Vi prøvde et nydelig mørkt øl kalt Coronado, og fikk med oss starten av Superbowl.
Etter å ha kost oss i downtown stakk vi heimatte. Der ble vi bedt på besøk til en kar som heter Mike, han er nevøen til Ron og en skikkelig trivelig fyr. Vi satt der og så resten av kampen som New Orleans Saints tilslutt vant, til stor glede for heile USA tydeligvis. De var underdogs, og alle synes de fortjente det etter Orkanen Katrina som herja der for noen år siden. Etter dette bar det på restaurant. Der møtte vi Kristian, en NTNU student vi har blitt kjent med, og vi bestillte alle en gigantisk "Steak". Den va egentlig litt drøy, og alle blei vanvittig mette. Vi prøvde å stikke på byen etterpå, men mette mager kombinert med lite liv resulterte i taxi hjem før klokka hadde rukket å bli altfor mye.
Til helga skal vi til Los Angeles. Det blir spennende og vi gleder oss masse! Skal nok bli litt blogging om den turen:)
Det har ikke skjedd så mye siden sist, men grunnet flere oppfordringer og masse mas skal jeg skrive ett par velvalgte linjer om uka som har gått:)
Som nevnt tidligere fikk vi gratisbiletter til et gedigent bilshow i San Diego Conferance Center som er på størrelse med to Sørlandshaller! Vi sleit svært lite med å finne veien, mye fordi Lars va så smart å kjøpe seg en GPS, og vi blei guida heilt fram til døra! For å si det kort: Det va uuutrolig mye fett der! Lar bildene tale for seg selv:)
Jeg og Lars har nå også vært å skaffa oss Longboards, som vi har cruisa litt rundt på de siste dagene. Plutselig føler vi oss hakket mer innfødte, og når etterhvert hudfargen beveger seg fra lakenhvitt til nøttebrun så er det ingen som stusser lenger;) I dag brukte Mats et par rulleskøyter han fikk låne av Ron, og han hadde satt Håvard Bøkko i et dårlig lys! Vi sleit som hester med å holde følge, så vi håper å få skaffa han også et longboard snart...
Rett der vi bruker å parkere bilen er det et vannvitig stup som dropper sikkert 150 meter rett ned til stranda. På fredag slutta jeg og Lars tidlig, så vi bestemte oss for å stikke bort å ta en kikk. Det var en helt utrolig utsikt derfra, og en kunne sikkert se heilt til Mexico hvis været hadde tillatt det. Det var tydeligvis et populært sted å sette utfor med hangglider, men grunnet litt dårlig tid bestemte vi oss for å drøye akkurat det til litt seinere.
Ellers har vi som vanlig stressa med å finne fag på skolen. Problemet er å finne fag som ikke er på Nobelprisnivå! Men vi har for øyeblikket både en plan A og en plan B så tror det skal ordne seg:)
Heisan! Ja, nå har det skjedd endel siden siste innlegg. Vi har hatt vår første og mulig eneste nyttår i USA, vi har ordna oss med leilighet og skaffa oss bil.
La oss starte med nyttårsaften. Vi hadde egentlig kke så store forhåpninger siden all tid har gått med til å søke på craigslist etter hus og bil, og ikke til å skaffe oss bekjentskaper. Vi bestemte oss for å stikke på et sted kalt Johnny V for en bedre middag og ta det derfra. Vi stakk tidlig for å sikre oss ett bord, det virka som et populært sted og vi regna med at det skulle være stappfullt allerede i halv 7 tida. Men da vi kom fram holdt staben fortsatt på med å blåse opp ballonger og vi var de aller første til å dukke opp, så bord blei det nå heilt sikkert. Vi starta med noen pils og fant fort ut at man kunne få gratis smaksprøver på pilstypene i små shotteglass, så det ble så klart utnytta til det fulle. Det finnes virkelig mye merkelig pils her, og jeg og Mats gikk på en smell og bestillte "Blue Moon" som smakte svakt av snus. Nasty! Etter noen timer bestilte vi mat, og kun en skikkelig biff var godt nok for tre sultne nordmenn. Og den biffen va himmelsk! Etter som timene gikk kom det mer og mer folk, og stemninga steig drastisk. Rett før klokka 12 stod vi på dansegulvet der to gedigne pølser fylt med ballonger hang i taket. Akkurat på slaget sprakk disse og stedet tøyt over av ballonger i alle farger. Vi fant etterhvert veien tilbake til Banana Bungalow hvor Mats tura rett under dyna mens jeg og Lars stakk å prøvde å finne no folk. Vi prata med en masse raringer fra heile verden, og da Lars hadde stukket til køys fant jeg, en franskmann, en brasiliansk jente og en kanadier ut at vi skulle bade. Vi hoppa uti! Det var iskaldt, for det er tross alt vinter og det er Stillehavets bølger som slår mot Pacific Beach. Etter dette blei det senga for meg og, for da var klokka rundt 5. Det blei en lang men morsom natt! Ja, så har vi endelig fått oss leilighet! Etter timer foran PC'en fant vi noe som virka lovende, og vi ringte. Karen som tok telefonen var en trivelig type ved navn Ronald Wood, og var villig til å komme å hente oss for å kikke på plassen (!). Det var allerede 4 jenter som hadde vist sin interesse, og han venta på et ja fra de. Han sa imidlertid at hvis vi kunne gi han ett ja der og da og depositumet i hånda var plassen vår. Vi nølte ikke ett sekund og minutter etter satt vi med en nydelig leilighet midt på South-Mission Beach 50m fra stranda og med egen parkeringsplass! Det vister seg fort at Ron er fyren å kjenne, og ikke minst ha som Landlord. Vi nevnte at vi er på utkikk etter bil og Ron er tilfeldigvis bestekompis med eieren av californias største bilforhandler! Dagen etter står vi storøyd på en gigantisk bilpark med det treffende navnet "Mile of Cars" med syke biler så langt øyet kan se. Etter et par minutter kommer en kullsvart Chrysler 300 SRT brummende opp ved siden av oss og en kar tatt rett ut av Sopranos stiger ut av bilen. Det er Tony McCune, eieren av allt vi kan se der vi står. Han tar oss i handa og forsikrer oss om at vi skal få det beste av service og at de skal finne et passende kjøretøy til oss. Vi blir tatt hånd om av en liten kar som viser oss en strøken Jeep Liberty Sport 03mod. Vi får oss en liten prøvetur og merker med engang en "connection". Bilen koster egentlig 8995 dollar som er langt over det vi planlegger å betale, men siden vi er gjester av sjefen sjøl skal vi få spesialpris. Vi ender opp med å få nesten 3000 dollar (17000kroner) i avslag og betaler tilslutt 6700 dollar for full pakke inkludert taxes, ferdig forsikring og omregistrering! Så vi er nå lykkelige eiere av en nydelig Amcar i USA! Jeep Liberty Sport, 190hk, V6, 3.7L, RED HOT BABY!
Ellers har det som vanlig vært strålende vær, og i morra skal vi på et svært bilshow som vi fikk gratis billetter til av han som ordna forsikringa vår. Han hadde ingen igjen men så fikk han ei dame til å finne noen som var de siste de hadde! Så det va konge! Gleder meg!
Jeg merker det at Amerikanere er vanvittig lette å ha med å gjøre og hvis de kan hjelpe så gjør de det med et gedigent smil om munnen... Dette kan jeg like!
